Kort fortalt gjelder kravet om branndokumentasjon for alle brannobjekter.

Særskilte brannobjekter er brannobjekter som er omfattet av brann- og eksplosjonsvernlovens paragraf 13.

Kommunen skal identifisere og føre fortegnelse over byggverk, opplag, områder, tunneler, virksomheter m.m. hvor brann kan medføre tap av mange liv eller store skader på helse, miljø eller materielle verdier. Disse blir registrert som særskilte brannobjekt. Særskilte brannobjekt deles inn i tre kategorier:

A.   Bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv

B,     Bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin
beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å
medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann
kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser

C.  Viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg

Ansvar

Det er eier av de ulike objektene som har ansvaret for at kravene som fremkommer i lov og forskrift etterleves. Hvilke krav som gjelder for de ulike objektene avhenger av om det er et særskilt brannobjekt eller ikke. Eier av et objekt kan ikke fraskrive seg sine forpliktelser gjennom avtale. Det betyr for eksempel at eier ikke kan fraskrive seg ansvaret ved å henvise til leietakere eller brannvernleder.

For øvrig fremgår de generelle kravene til eiere og brukere av brannobjekter i forskriftens paragraf 2. I tillegg er det krav til organisatoriske- og tekniske tiltak i særskilte brannobjekter i paragraf 3 og 4. Herunder beskrives også krav om brannvernleder i særskilte brannobjekter. Brannvernleder er eiers representant og skal blant annet delta ved tilsyn. Eier er som tidligere nevnt ikke fritatt for ansvar selv om objektet har en brannvernleder.

Utforming av branntekniske tegninger, rømningsplaner og orienteringsplaner.

Formålet med veilederen er å bidra til mer enhetlige og tydelige tegninger, samt å ha en felles forståelse for innhold og kvalitet til disse.

Branntekniske tegninger er en del av branndokumentasjonen og et viktig verktøy for huseier/brannvernleder. I tillegg er tydelige branntekniske tegninger en forutsetning ved gjennomføring av tilsyn etter brann- og eksplosjonsvernloven. Branntekniske tegninger skal oppbevares i brannvernpermen.

Orienteringsplaner som plasseres ved brannalarmsentralen er et viktig hjelpemiddel. Formålet er å gi brann- og redningspersonell nødvendig informasjon for å løse sine oppgaver på en effektiv måte. Dette er dessuten vesentlig at kvalifisert personell som utfører ettersyn, service og vedlikehold av slike installasjoner, får god og lettfattelig informasjon om det enkelte system og sammenheng mellom systemer.

Rømningsplaner er et viktig verktøy for rask evakuering og effektiv evakuering. Rømningsplaner er beregnet for personer som oppholder seg i bygget. Rømningsplaner i denne sammenheng er hovedsakelig ment til overnattingsteder (hotell, sykehus og sykehjem). Imidlertid kan det være hensiktsmessig å benytte rømningsplaner på andre byggverk.

Branntekniske tegninger

Branntekniske tegninger er en sentral del av bygningens branndokumentasjon. Tegningene skal illustrere eksisterende situasjon, det er derfor viktig at de oppdateres jevnlig. De skal være lett tilgjengelige for brannvernleder og kunne fremvises (medbringes) ved tilsyn.

Tegningene bør vise alle deler og installasjoner med brannforebyggende funksjon, som et minimum:

• Brannseksjonering (brannmotstand må fremgå)
• Branncelleinndeling (brannmotstand må fremgå)
• Brannklasse og slagretning på dører
• Rømningsveier
• Slokkeutstyr
• Markeringslys
• Detektorer og manuelle meldere (kan vurderes utelatt der de finnes på orienteringskart)
• Brannsentral
• Dekningsområde og plassering av sentraler for stasjonære slokkeanlegg
• Stigeledninger
• Plassering av røykventilasjon (røykluker/vifter og betjeningspanel)
• Høyrisikoområder med beskrivende tekst

I tillegg er følgende viktig:

• Tegnforklaring
• Målestokk
• Areal
• Dato for utførelse/revisjon av tegning
• Hvilket plan/etasje tegningen gjelder for. Ved store etasjeareal bør en vurdere å benytte flere tegninger. Lokaliseringsfigur/oversiktskart bør da påføres som et tillegg.
• Symboler og tekst utføres i hensiktsmessig lesbar størrelse
• Detaljer som ikke er av brannteknisk betydning fjernes fra tegningen (eks. møbler). Dette gjelder ikke fastmonterte møbler og inventar (eks amfi og lignende).
• Bør utføres i A3 størrelse.

Orienteringsplan ved brannalarmsentral

Utføres med én etasje pr ark, i minimum A3 og maksimum A2 format. Orienteringsplanene lages i to eksemplarer, lamineres og plasseres ved brannalarmsentralen(e). Tilpasses slik at tegningen blir størst mulig (stående eller liggende), tegningen bør fylle ut arket. Orienteringsplanene må være oppdatert i forhold til nåværende situasjon.

• Brannseksjonering (REIM 90 eller høyere, konstruksjonens brannmotstand bør fremgå)
• Detektorer og manuelle meldere (med nummer).
• Sprinkleranlegg og andre slokkeinstallasjoner:
  • plassering av og adkomst til sprinklersentral/ventil
  • dekningsområde

• Røykventilasjon (plassering av røykluker/vifter og betjeningspanel)
• Tekniske rom, heismaskinrom og ventilasjonsrom
• Stigeledninger
• Rømningstrapp/rømningsveier markeres i grønn gjennomsiktig farge
• Lagring/bruk av farlig stoff
• Høyrisikoområder markeres med farge og beskrivende tekst
• Eventuelle andre forhold/

I tillegg er følgende viktig:

• Tegnforklaring
• Målelinje med målestokk
• Dato for utførelse/revisjon av tegning
• Hvilket plan/etasje tegningen gjelder for. Rommene merkes med ident.
• Symboler og tekst utføres i hensiktsmessig lesbar størrelse
• Tydelig merket ”Du står her”, ved brannalarmsentralen
• Omliggende gater navngis på alle etasjeplan
• Brannkummer kan enten vises på orienteringsplanen eller på et eget oversiktskart
• Tegningen tilpasses den enkelte brannsentral hvis det er flere sentraler i bygget
• Detaljer som ikke er av brannteknisk betydning fjernes fra tegningen (eks. møbler). Dette gjelder ikke fastmonterte møbler og inventar (eks amfi og lignende).
• Det må vøre en lett synlig orienteringsplan for parkeringskjellere på vegg ved inn og utkjøringsramper (i forbindelse med angrepsvei) og i alle angrepsveier.

Eget oppslag ved brannsentralen:

I tillegg til orienteringsplanen bør det ved brannalarmsentralen være en oppdatert telefonliste med oversikt over huseier, brannvernleder og andre kontaktpersoner.

Rømningsplaner

Det skal være en rømningsplan for hvert beboerrom. Disse bør ha en størrelse på A4 eller A3. Rømningsplaner lamineres og plasseres hensiktsmessig i rommet (lett synlig). Rømningsplanene må være oppdatert i forhold til nåværende situasjon.

• Brannseksjonering (REIM 90 eller høyere, konstruksjonens brannmotstand bør fremgå)
• Rømningstrapp/rømningsveier markeres i grønn gjennomsiktig farge
• Planlagte fluktveier og utganger merkes tydelig.

Plassering av slokkeutstyr og manuelle meldere.

I tillegg er følgende viktig:

• Tegnforklaring
• Målelinje med målestokk
• Dato for utførelse/revisjon av tegning
• Symboler og tekst utføres i hensiktsmessig lesbar størrelse
• Tydelig merket ”Du står her”, der rømningsplan skal plasseres
• Omliggende gater navngis på alle etasjeplan
• Ferdselsretning bør vises i form av piler

• Mål og handlingsplan for brannvernarbeidet
• Organisasjonsplan som viser internfordeling av ansvar, oppgaver og myndighet samt brannvernleders plikter og myndighet
• Risikovurdering av objektets virksomhet
• Branntekniske tegninger som viser alle branntekniske installasjoner. (slokkeutstyr, utganger, branncellebegrensede konstruksjoner, m.v.
• Avtale mellom eier og bruker (leietakere) om oppgavefordeling i brannvernarbeidet
• Rutiner for ettersyn av installasjoner, utstyr, konstruksjoner mv. egenkontroll og kontroll av sakkyndig personell. (Serviceavtaler på el.anlegg, slokkeutstyr mv.)
• Rutiner for brannvernopplæring og øvelser
• Rutiner for drifts og bruksforhold som kan lede til markert økning i fare for brann. ( varme arbeider m.v.)
• Branninstruks og rømningsplan skal være oppslått i lokalet og i brannvernpermen
• Redning og beredskapsplaner ( evakueringsplaner )
• oversikt over godkjente bygningsmessige endringer gjennom tidene
• forutsetninger og begrensninger til byggverket, overført fra byggefasen

Om risiko og farekilde

Med risiko menes sannsynligheten for og konsekvensen av at noe uønsket skal hende eller utvikle seg.

Hva risikovurdering er

En risikovurdering/kartlegging er en grundig gjennomgang av hva som kan forårsake skader/brann på arbeidsplassen din, slik at du kan vurdere om du har tatt tilstrekkelige forholdsregler eller om du bør gjøre mer for å forebygge. Målet er at ingen blir skadet eller syk. Ulykker og dårlig helse kan ødelegge et menneskeliv, samtidig som det kan få konsekvenser for virksomheten i form av fravær, produksjonstap, ødelagt utstyr, osv. Tre enkle spørsmål er kjernen i risikovurderingen:

• Hva kan gå galt?
• Hva kan vi gjøre for å hindre dette?
• Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom det skjer?

Gjør det enkelt

En risikovurdering behøver ikke å være komplisert. Omfanget av en kartlegging vil variere med størrelsen på arbeidsplassen og hva slags arbeid man utfører. I mange virksomheter er de potensielle farene få og relativt enkle å forholde seg til. Å vurdere dem krever ikke mer enn sunn fornuft - dere trenger ikke være eksperter på sikkerhetsspørsmål.

Enkel modell

En enkel risikovurdering kan gjøres i fire trinn:

• Trinn 1: Finn farekildene
• Trinn 2: Hva kan skje og hvor sannsynlig er det?
• Trinn 3: Hva kan vi gjøre for å hindre det?
• Trinn 4: Tiltak og videre arbeid

Glem ikke å vurdere risiko til brann og en evt. evakueringssituasjon.