Namsblank

Namsblanken (også kalt småblank) er en relikt laks, som finnes i de øvre deler av Namsen, fra Nedre Fiskumfoss i Grong i sør, til Namskroken i Namsskogan i nord. 

I motsetning til storebror laksen, lever Namsblanken i ferskvann hele livet (se kapittel relikt laks). Får du Namsblanken på kroken vil du oppleve en fisk med stor styrke i forhold til størrelse. Namsblanken blir vanligvis rundt 15-20 cm og veier mellom 150-250 gram.

Hvordan skille Namsblanken fra vanlig ørret
Å skille Namsblanken fra vanlig ørret er ikke så lett, og det skal et trenet øye til for å være helt sikker. De viktigste kjennetegnene er slankere halerot, mer kløftet og mindre avrundet halefinne, og større og rundere brystfinner. Vanligvis har Namsblanken èn til tre store svarte flekker på gjellelokket, mens ørreten har flere små flekker.

Viktige leveområder
Namsblankens viktigste leveområder ligger i tilknytning til sideelvene i Namsen. Mellingselva, Frøyningselva, Flåttådalselva og Tunnsjøelva i Namsskogan utgjør de viktigste gyte- og oppvekstområdene for arten.

Hva menes med relikt laks?
En relikt laks er en lakseart som tilbringer hele livet i ferskvann. Fisken stammer fra vanlig laks, men den ble værende igjen i avstengte innsjøer og elvestrekninger under landhevinga etter siste istid for 9500 år siden. En laksebestand som blir skilt fra havet på grunn av landheving, og likevel klarer å bli kjønnsmoden og produserer yngel, er svært sjelden. I Europa er Namsblanken den eneste laksestammen som tilbringer hele livet i rennende ferskvann. Genetisk sett er Namsblanken en helt unik laksebestand, både i norsk og internasjonal målestokk.

Namsblank eller småblank
Småblanken er det offisielle navnet på fisken, og den ble første gang beskrevet i 1953 av Magnus Berg. Ole Kristian Berg, sønn av Magnus, har på 1980- og 1990-tallet fulgt småblanken tett, og han er en av få som kjenner arten svært godt. Lokalt blir imidlertid fisken kalt Namsblank.  

Trusler
Regulering av vassdraget (dammer og terskler) gir mere stillestående vatn og dette er uheldig for arten fordi den taper i konkurranse med større og sterkere ørret. Bestanden av Namsblank har derfor gått noe tilbake, men den er ikke definert som truet.

En av de potensielt mest alvorlige truslene mot Namsblanken er spredning av parasitten Gyrodactylus salaris. Parasitten vil slå ut yngelen og føre til sterk reduksjon av bestanden. Vefsna i nord er nærmeste smittekilde for parasitten.

Forvaltning og kunnskap
Namsskogan kommune har et spesielt ansvar for å ta vare på Namsblanken.
Vil du vite mer om denne lille, unike fisken les mer om den i rapport 660 fra Norsk Institutt for Naturforskning (utgitt 2011). Rapport 660 (PDF, 3 MB)

 

Fant du det du lette etter?